Guide for å overleve som tenåringsforelder

Ungdomstiden er spennende! Det er store forandringer når barn utvikler seg til å bli mer selvstendige og voksne. Men i kjølvannet kan det komme en del konflikter i hjemmene. Noen av dem kan unngås dersom foreldre klarer å holde en ro og et fokus på det viktige, og greier å tåle, og overse det uviktige.

Under ombygning
Ungdommer kunne med fordel hatt et skilt i panna der det sto: Midlertidig stengt på grunn av ombygging. Det hadde gjort det lettere for foreldre å huske at man ikke kan forvente et like smidig samspill som det var før (og forhåpentlig det vil bli etterpå) - og at problemene er midlertidige.
Utfordringene i ungdomstiden står i kø. Fordi forandringene skjer både i kropp, psyke og sosialt kalles slike sammensatte utfordringer for bio-psyko-sosiale. Kroppen er i forandring fra barn til voksen på kort tid. Det er noe å venne seg til at utseende forandres så fort! Og det i ei tid da kjønnshormoner flommer, og hjernen har blitt i stand til å tenke i store perspektiver om livet, døden og kjærligheten. Mens der voksne har innsett at livet stort sett består av gråtoner, ser ungdommen nesten alt i svart eller hvitt. Og de evner ikke annet i den alderen. Hendelser vil ofte være katastrofalt fæle eller ufattelig fine.
Dette hadde jo vært nok å stri med i seg selv, men attpåtil er ungdomstiden ei tid med store sosiale endringer. Tilganger til nye arenaer med sex, alkohol, utdanningsvalg, bilkjøring, osv. Forventinger og krav om selvstendige valg er ikke alltid så enkle å håndtere, og særlig ikke når det skal være første gang. Og med all usikkerhet som er knyttet til om de andre ungdommene synes en er bra nok, kan det oppleves som et ‘være eller ikke være’ å framstå AKKURAT slik de ønsker. Å skille seg ut negativt i ungdomsgruppa kan være som et sosialt «selvmord» å regne.

Jobben som ungdommens foreldre
Så hvordan være forelder til ungdommen som bruker så mye av sin energi på «selvberging», når de strever med å få oversikt og mestre alt det nye i deres liv? For bivirkningene er ofte kort lunte, rotete rom, lite takknemlighet for tjenestene du som foreldre gjør, og kanskje en framtoning med utseende og oppførsel ikke er i samsvar med dine ønsker for ditt avkom.
Forskning og erfaring viser oss at det er veldig viktig å være der som trygge og stødige foreldre for ungdommer. Så selv om du skulle tenke at nå får ungdommen bare seile sin egen sjø, så må du heller slakke på lina, men fortsatt holde den. Foreldrenes oppgave i denne perioden er ikke så vesensforskjellig fra småbarnsforeldre: Det handler om å gi anerkjennelse for det positive som bor i ungdommen, utfordre passelig mye slik at de mestrer nye ting, og gi retningslinjer for hva som er god og dårlig oppførsel, gode og dårlige valg for dem selv. Og ikke minst å være der som en samtalepartner når ungdommen trenger hjelp til å forstå egne følelsesreaksjoner, og å hjelpe dem å gjenfinne en følelsesmessig ro når de blir opprørt. Men det er lurt å slippe litt opp på dine regler for tid og sted for å snakke med ungdommen, men heller ha gode møtepunkter på ungdommens premisser. Kanskje det er på ungdomsrommet eller i bilen, garasjen eller på kjøkkenet en sen kveld? Og det er veldig viktig å formidle det som er positivt med ungdommen også, i tillegg til forbedringsområdene. Selvfølelsen er veldig skjør i denne livsfasen.
Foreldre går av og til lei, andre ganger luta lei. Av og til kan kanskje ungdommen til og med oppleves som en fiende, en som motarbeider hele familieprosjektet. Men en slik innstilling tjener verken til at du som foreldre skal ha det bra, eller til at ungdommen skal få en god selvfølelse.
Forsøk heller å holde fast i noe som er godt i samspillet med ungdommen og hva ungdommen er og gjør som er positivt, og fortell at du setter pris på det til ungdommen selv. Gled deg sammen med ungdommen. Men det er også viktig å være tydelig i forhold til det du mener er forkastelig oppførsel eller uakseptable meninger, og at du forklarer hvorfor du mener det, så sette grenser i samsvar med det. Ungdommer er ikke modne for å ta veloverveide valg på alle områder.

Oppskrift for å holde ut
Trinn 1: Se for deg din sønn eller datter, slik du håper han eller hun skal utvikle seg.
For eksempel vennlig, høflig, omsorgsfull, ha pågangsmot, være utholdende i forhold til og nå mål, ha egne meninger og kunne begrunne dem, dele gleder med andre. Det du skal tenke over er altså ikke hvordan du vil at ungdommen skal realisere ønsker du har for deg selv, men det positive du ser bor i din ungdom, i evner og personlighet, samt viktige verdier du gjerne vil et medmenneske skal ha.

Trinn 2: Skriv ned tegn på det positive.
For eksempel kan du legge merke til et «takk for maten» som tegn på høflighet, at ungdommen holder de en avtale med noen som et tegn på pålitelighet. Sier eller gjør de noe som tyder på at de har omsorg for andre i familien eller venner? Har du hørt noe fra deres venner eller venners foreldre eller lærere som er positivt? Ha gjerne en almanakk eller notisbok der du skriver ned disse daglige små og store positive tegn. Noen eksempler: ‘I dag takket Ole for maten’, ’ I dag sto Petter opp før de andre og hadde dekt på frokostbordet til oss, og var blid og vennlig hele morgenen’, ‘ I dag satte Elin seg ned sammen med meg og vi snakket om at vi begge savner å gjøre noe koselig sammen, og planla å gå på kino snart’, ‘I dag fortalte venninna til Kari at Kari alltid er så blid og høflig når hun er på besøk hos dem’, ’I dag skåret Oda et mål på fotballkampen’.
Er det vanskelige faser, er det viktig å legge merke til og notere seg det som for andre vil være selvsagt. Som at ungdommen gikk på skolen, gjorde lekser, spiste middag sammen med familien.

Trinn 3: Daglig gjennomgang av tegn på det positive.
Det er lett å glemme gode tanker om ungdommen i slitsomme perioder med mye krangling eller om ungdommen har fjernet seg mye fra resten av familien. Da er det skrevne nyttig og godt å lese. Gjør det til en kveldsrutine og se over det du har skrevet ned av positive tanker om din ungdoms talenter og personlighet, og tenk gjennom dagen. Skriv ned handlinger som er tegn på at ungdommen er på sporet av det positive. Kanskje blir til og med nattesøvnen din bedre av det… Mist ikke motet!

ANNE KARIN ARVOLA