Forventninger til parforholdet

Forventninger til parforholdet


Forventninger er forestillinger om hvordan ting bør være. Jeg vil nedenfor gå gjennom en del forventninger som kan være knyttet til parforhold.

Det finnes mange og ulike forventninger til parforholdet. Det er bra, for vi er alle ulike og dermed ulike forventninger. Dette umuliggjør imidlertid en samlet fremstilling av alle forventninger som er knyttet til hvordan parforholdet skal være.



Tenkt deg ordene par og parforhold? Hvilke assosiasjoner gir disse ordene deg? Skriv gjerne disse ned og ”smak ”litt på dem før du leser videre.



Jeg vet ikke hvilke ord du tenkte på, men kanskje ga ordene deg positive assosiasjoner? Det er bra – for parforhold skal være bra for paret, den enkelt og eventuelt barn som er tilstede.





Lykke-og ansvar.


Troen på at et parforhold skal være positivt for vårt liv er grunnleggende. Kanskje sniker ordet lykke seg frem når man skal reflektere omkring ordet par og parforhold. (Noen kan imidlertid si at lykke er noe man opplever i korte stunder av et liv og at det ikke kan være en varig tilstand.)



Mange leser eventyr som barn om å finne prinsen eller prinsessen – og leve lykkelige alle sine dager. Senere i livet finner kanskje de færreste en prins eller prinsesse, men allikevel den rette! De er kommet i havn, men av en eller annen grunn lar lykken vente på seg. Denne troen på lykken møter ofte en hard hverdag ved to mennesker som mener og oppfatter ting vidt forskjellige og som må forholde seg til praktiske ting i sin hverdag.



Forventninger om at når man finner den rette så vil solen skinne over livet og tidligere mørke skyer vil forsvinne kan ligge der som en mer eller mindre uttalt forventning. Kanskje sitter man med en forventning om at en partner skal fylle opp alle ens behov, ønsker og savn? 
De som sitter med slike forventninger, vil lett oppleve å bli skuffet og misfornøyd. Det kan være uklart hva som er problemet; partneren eller ens egne forventninger?



Når det kanskje ligger forventninger i parforholdet om at man skal bli lykkelig, kan man sitte igjen med en oppfatning av at den andre til dels er ansvarlig for den missnøye man føler når dette ikke inntreffer. Bebreidelser, klaging og misnøye kan bli et mønster, og parforholdet oppleves vanskelig. Men kanskje er det slik at man er selv ansvarlig for å skape et liv som man er fornøyd med?







Troskap – og elektronisk støy.


Mange setter troskap mellom partnere som et ubetinget krav i forholdet, og sier som en forlengelse av dette at utroskap ikke tolereres.

Men hva er troskap? De fleste sier seg enig at troskap innebærer seksuell intimitet bare med sin partner, men begynner å bli mer usikker hvor grensene går iht. flørt og sosial omgang med andre potensielle partnere. Problemer oppstår når partene begynner å definere disse grensene ulikt, og usikkerhet og tvil oppstår.



Hvor grensene skal settes er det bare paret selv som kan bestemme – det er deres troskap i deres parforhold som de må definere. Man kan ikke ensidig definere disse selv. Dette innebære at for enkelte par kan man ha troskap selv om man har seksuell kontakt med andre, mens andre par har vansker med å tolerere å ha venn av motsatt kjønn osv.



I de siste årene har den elektronisk utviklingen gått fort og jeg ser at noen par blir mer usikre på hvordan man skal forholde seg til troskap og bruk av digitale og elektroniske kommunikasjonsmiddel. Mange par har ikke snakket om dette. Er det utroskap når han chatter på nettet med fremmede kvinner og sender sms’er med ”Koz og Klem” og ”tenker på deg” – når ikke hun vet om det? Mediene, møteplassene og språket er annerledes i den elektroniske og digitale verden enn i gamle dager, men er forholdet til troskap annerledes?




Harmoni –og uenighet.
En annen forestilling omkring parforholdet er at man skal ha det fredelig og godt sammen. Det kan også være et godt utgangspunkt! Men hvordan tenker og forholder man seg til uenighet? For noen er dette greit og naturlig, mens for andre mer vanskelig. For noen er uenighet ikke det samme som å være uvenner. Er man heldig så har man funnet seg en partner som tenker likt omkring dette. Tenker man ulikt, så begynner det å bli noe mer komplisert.

Parforhold bare harmoni? To menneskene med hver sin oppvekst, bakgrunn og dermed ulik bagasje har store muligheter for å bli uenig. Kanskje er det mer naturlig at man er uenig enn enig, selv om man elsker en?


Takler man uenigheter dårlig kan man få en tilstand og et mønster der man opplever kjefting, krangling eller taushet. Dette oppleves vondt for de involverte, og man føler at det vanskelig å komme inn i et annet spor. Det var ikke slik livet skulle bli!!

Kompetansen for å takle slik uenighet og diskusjoner er svært varierende, og styrken i parforholdet er aldri sterkere enn det svakeste leddet. Opplever man at sin egen kompetanse på dette området er noe svak kan man vurdere om man bør øke sin kompetanse. Paret kan i tillegg vurdere å styrke sin kompetanse sammen for eksempel å delta på samlivskurs. En slik kompetanse kommer ikke av seg selv og over natta. Det tar tid å bli god til å kommunisere i et parforhold og man blir aldri utlært!

Mange som lever i et godt parforhold sier gjerne at de er flinke til å snakke sammen og finne løsninger som begge kan leve med. Det å finne sin måte å kommunisere på kan være noe som man bruker tid på da dette innebærer at man blir kjent med seg selv og sin partner. Måten å får slik kjennskap på er gjennom å lytte på hva det partneren har å si og snakke utfra seg selv.
Kommunikasjon i parforhold kjennetegnes ofte med nærhet, fortrolighet og at man stiller seg sårbar overfor den andre.


Hvor sårbar den enkelte vil stille seg i et parforhold kan variere. Noen legger hele sitt liv i den andres liv og gjør seg dermed sårbar, andre gjør seg mindre sårbar og opplever kanskje mindre nærhet til sin partner. Hvor sårbar ønsker du å stille deg overfor en partner, og hva vil det bety for deg og ditt parforhold?

Kjærlighet- og vilje.
Forventninger om kjærlighet. De fleste som er i parforhold har forventninger om at parforhold skal baseres på kjærlighet og for mange er dette et ubetinget krav under hele parforholdet at man har spesielle følelser for den andre- man elsker den andre. Kjærlighet er som andre følelser svingende og kan avta og øke i intensitet over lange perioder. Noen kan også oppleve at man forelsker seg i andre, men lar det bli med det. For andre kan troskapen mot følelsene bli så sterke at man velger å forlate forholdet. De fleste ”samlivseksperter” uttrykker at i tillegg til kjærlighet må parforhold også baseres på en vilje til å elske den andre. På den andre siden vil være nesten umulig å basere seg et parforhold over tid på bare vilje. Kanskje må viljen være en hjelpemotor som hjelper over de verste kneikene når den store motoren(kjærlighet) ikke er så kraftfull?



Man trenger bekreftelse på kjærlighet for å trives som menneske. Her kan vi være ulike; noen trenger sterke og hyppige bekreftelser på at man er elsket, mens andre ikke trenger slik sterk og hyppige påminnelser at man er den eneste . Hvordan man får bekreftet sin kjærlighet kan være ulik; noen får bekreftet den i form av nærhet og intimitet, samtaler , gaver eller tjenester. Vi har alle ulike måter å få bekreftet kjærligheten og det er ikke sikkert at man kjenner partneres ønsker og måter formidlet kjærlighet på. Det nytter lite å gi partneren sex når partnere ønsker å få bekreftet kjærligheten ved å få hjelp i huset!


Trygghet - og spenning.
Forventningen om å oppleve trygghet kan være sentral i manges forventninger å være i et parforhold. Noen bruker betegnelsen ”å komme i havn”. Det er vi to som skal være sammen og skape et liv sammen. Uteliv, hobbier , venner blir erstattet med kjæreste, hjem og ”hjemmekos”. 

For noen går slike overganger greit og sier at dette er det de har lengtet etter hele livet. Andre opplever det noe ”trangt” og savner deler av det ”gamle livet”. Andre kan kjenne at tosomheten blir noe sterk.

Forventingen til hvor sterk og hvor stor del av ens liv skal være kyttet til parforholdet og hvor mye tid og engasjement man kan bruke på egne ting kan være forskjellige og skape problemer. Noen opplever for eksempel. at man ikke får ”lov” til å pleie egne hobbier og interesser. Hvis man er to som tenker likt kan dette gå lettere enn de som har forskjellig oppfatning om dette.


Jeg tror det er viktig å skape en balanse mellom å pleie parforholdet og pleie det som skaper tilfredshet på det individuelle plan. Kanskje er det kjærlighet når man prøver å skape mest mulig fornøydhet hos den andre?

Opplevelser på egenhånd kan oppleves som viktig ”input” i parforholdet ,der også paret får nye impulser og dermed ny spenning inn i parforholdet.

Undersøkelser viser at en av de største farene i et parforhold er kjedsomhet og ensformighet. Ting faller gjerne på sin plass – og gjentar seg. For noen er dette greit og for andre ensformig. Igjen blir det slik at hvis man tenker likt om dette så oppleves ikke dette som et problem.

For en del vil nok nye ting og utfordringer oppleves som spennende og som næring til parforholdet. Det kan oppleves som spennende når paret opplever å gjøre nye ting og ta nye utfordringer som par.

Å få en riktig balanse mellom trygghet og spenning er nyttig for parforholdet. 
En slik spenning oppnås gjerne ved at paret opplever noe sammen. Noen opplever at å reise sammen gir en slik spenning, men kanskje den største og mest spennende reisen er å bli bedre kjent med hverandres ulike sider.

At parforholdet skal vare over tid – og tålmodighet.
Tid –det tar tid til å bli kjent. Kanskje var det slik at kjærligheten slo til i et brøkdels av et sekund og kanskje gjorde det samme for partneren. For noen tar det lengre tid for å finne ut av om det er vi som skal være sammen. Det tar ganske lang tid for å bli kjent med den andre – noen bruker kanskje hele livet med å finne ut og forstå den andre. Å forstå å bli kjent med hverandre er kompleks puslespill der følelser, meninger, forventninger osv er i stadig forandring. Hvordan kan man egentlig bli helt kjent?


Tid - det tar tid å forandre . Et parforhold er under stadig forandring da både personer og forholdet i seg selv endrer karakter ettersom tiden går. Det tar tid, og en del sliter med å finne ut hvordan parforholdet skal være og hvordan vi skal løse ting. Hver enkelt sitter ofte med et ganske sikkert svar på hvordan ting skal være. Mye vanskeligere er det finne en felles løsning som respekterer alle. 


Den som skal forandres må selv ønske det og den andre kan bare støtte i denne prosessen. Noen har det som et livslangt prosjekt å forandre den andre, og går misfornøyd rundt fordi man ikke lykkes helt. En viktig del av parforhold ligger kanskje evnen og viljen til å svelge kameler. For mange eldre par er det dette de sier som har vært avgjørende for at forholdet deres varte så lenge.



Tid – å fatte viktige beslutning. Vi er alle ulike, og noen trenger kortere og noen trenger lengre tid til å fatte beslutninger. Det er viktig at begge føler at de har noe å si og at de er med på disse beslutningene. Man bør være forsiktig med å fatte så raske beslutninger at den andre ikke er med på det. Det å bli enig om noe og være tydelig på dette, er en styrke i et parforhold. 



En del avgjørelser står man alene om; ting som er viktig i mitt liv. Da er viktig å kjenne ansvaret selv og gjøre egne beslutninger. En viktig slik beslutning kan være å ta avgjørelsen om det er vi to som skal være sammen eller ikke.

Avslutningsvis:
Forventninger om at parforhold skal være et sted der man kan motta og gi kjærlighet er sterkt for mange. Parforhold skal være godt for en, men man kan ikke ha det bra hele tiden. Ansvaret for at man har det bra i sitt liv ligger til en selv.

Å finne en riktig balanse mellom trygghet/forutsigbarhet og spenning er utfordrende. Man har behov for trygghet, men utfordringer og nye ting kan skape ny gnist og utvikling i et parforhold. Hvis man i tillegg legger til vilje og tålmodighet kommer man enda lengre. Dette gir en god grobunn for at man får et godt parforhold som kan vare.

Et parforhold er ikke et statisk fenomen. Forholdet påvirkes av den endringer som skjer med de menneskene som er i parforholdet og ytre påvirninger. Å være i et parforhold kan være krevende, og det forutsetter at de som er skippere på båten kommuniserer bra. Kanskje er betegnelsen å ”komme i havn ” litt misvisende- kanskje er det nå turen starter?

Avklaring av forventninger er ikke noe man bare gjør i parforholdets begynnelse. I takt med parets og personenes egen utvikling og endring må forventingen stadig avklares og kursen korrigeres. Dette kan gjøres ved at man snakker og lytter sammen på en respektfull måte.

Å ikke ha forventninger til en partner og et parforhold er umulig og ikke heller ikke ønskelig. Ikke alle er tydelig på sine forventninger. Å bli tydelig på sine forventninger kan bidra til at man er tydeligere i sitt valg av partner, sikre en god kommunikasjon i parforholdet og forhindre at man er unødvendig missfornøyd i parforholdet. Det beste er å være klar på sine forventninger, og at disse ikke er urimelige eller urealistiske. Ved å diskutere dette nærmere med sin partner kan man avklare hvorvidt disse er urimelig eller ikke.
.

”Only love can leave such a mark/But only love, can heal such a scar”, - U2.




Brynjar, juli -09