Hva er hensiken med å tilgi
Vil du tilgi den som har såret deg?
Vi står i et årsskifte, og for mange innebærer det å gjøre opp status: hva er gjort? og hva skulle vært gjort?
Hvis du har opplevd krenkelser, er det et spørsmål om du vil tilgi.
Her skriver jeg om parforhold, men selvsagt er punktene relevante for andre familiemedlemmer, forhold til venner eller kolleger også.
Hva er hensikten med å tilgi?
Å tilgi sin partner når hun eller han har såret og skuffet deg, kan være vanskelig. Her kommer noen råd om hvordan tilgivelse kan gjøre det enklere for deg gå videre på en positiv måte. Enten dere vil fortsette i parforholdet eller avslutte det.
Hva betyr tilgivelse
Tilgivelse innebærer ikke at du bagatelliserer det din partner har gjort, eller at din partner hadde rett til å gjøre det som såret deg. Det handler heller ikke om å nedvurdere deg selv og dine følelser.
Tilgivelse handler om å se det som har skjedd i et nytt lys, og å gi slipp på vreden og bitterheten. Det innebærer at du tenker annerledes om årsaken til din partners handlinger. Da utvider du synet på din partner som mer enn bare en skyldig.
Det ble ikke gjort for å straffe deg
Det kan være nyttig å huske på at menneskers gjør som de gjør primært for at de føler trenger det for egen del, ikke for at det skal få en negativ konsekvens for andre.
Hva kan du gjøre?
Å tilgi innebærer
• At du ikke ripper opp i det vonde
• At du ikke bruker det gale din partner har gjort eller sagt mot deg
• At du aktivt arbeider med å gi avkall på sinne og bitterhet i forhold til det vanskelige som har skjedd.
Uttrygghet
Etter å ha blitt ufortjent rammet og såret av din partners handling, er det vanlig å bli utrygg i forholdet i en periode. Frykten kan handle om at du vil bli forlatt eller utsatt for nye krenkelser eller svik.
Når man er utrygg vil mange med kritisk blikk se etter nye tegn på svik eller krenkelser. Dette vil ofte være en selvforsterkende prosess, der du bare blir mer utrygg, og mer bitter.
Når utryggheten kommer, kan det være lurt og heller si i fra om det til din partner. Det er bedre å spørre, enn å anta det verste automatisk.
Selvrespekt
Når du har blitt krenket, såret og skuffet over noe den andre har gjort, vil det ofte også ramme selvfølelse og selvrespekt. Noen kan frykte at tap av selvrespekt som følge av tilgivelse. Men å tilgi er ikke å si at du selv er mindre verd og kan tråkkes på. Det er derimot å forstå det som hendte. Slik gir du slipp på bitterhet og gjør det lettere å bære krenkelsen med deg videre. Det ligger mye selvrespekt i å tilgi, fordi du da gjør det lettere for deg selv å leve videre.
Kan du tilgi en som ber om tilgivelse?
Når noen som har såret deg oppriktig angrer, har skjønt hva det har gjort med deg, og ber om tilgivelse, er det verd å lytte. Om du kan tilgi er selvsagt avhengig hvor alvorlig krenkelsen er, og om du er i stand i til å gjøre et slikt oppryddingsarbeide i dine tanker og følelser. Det tar tid og koster krefter.
Å tilgi en som ikke ber om tilgivelse
Noen ganger venter vi på en oppreisning som aldri kommer. Du skal uansett leve videre, og ved å være uforsonlig innstilt til den som urettferdig har rammet deg, vil vonde tanker og følelser få næring. Kan du tenke på det som skjedde med en tilgivende innstilling, kan du få et mer harmonisk liv.
Hva om du ikke tilgir?
Noen ganger kan det partneren har gjort være av en slik karakter at det kan tilgies, og forholdet kan leve videre. Forholdet kan til og med blir sterkere gjennom mer bevissthet om hvordan det skal ivaretas. Har du bestemt deg for og ikke tilgi, kan du miste muligheten til å jobbe fram et godt parforhold.
Andre ganger gjør partnere noe som ødelegger tilliten i forholdet, og krenkelsen kan være så stor at forholdet bør avsluttes. Likevel kan vanskelige følelser blir usynlige og destruktive bånd til den andre. Du kan fylles med kulde, og vil at partneren skal lide like mye som du selv. Dette kan oppta en stor del av din tid, og redusere glede og livskvalitet. Ved å se krenkelsen i et tilgivende lys, vil du kunne rydde bort mange av dine egne vanskelige følelser og tanker.
Anne Karin Arvola