Når partneren har vært utro

Opplysningen om partnerens utroskap kommer ofte som et smertefullt sjokk. I denne tilstanden kan du risikere å gjøre noe som forverrer situasjon du er i, heller enn å bidra til og få det bedre. Her er noen råd om hvordan du kan tenke og handle konstruktivt i en slik situasjon.

Hvorfor skjedde utroskapen?
Utroskap er av og til impulshandlinger i en gitt situasjon. Fristelsen til å få bekreftelse på seg selv som attraktiv var for stor, og dømmekraften var for dårlig. Andre ganger handler det om lengre tids ønske om å få dekket andre behov for sex, nærhet og bekreftelse. Noen ganger har parforholdet vært dårlig over tid, mens andre ganger handler det om en partner som har stort behov for bekreftelse fra flere enn en. Omstendighetene rundt utroskapen vil være avgjørende for hvordan du kan forstå og håndtere det.

Kaotiske tanker og følelser
Enten det handler om et avgrenset seksuelt forhold, eller om det er et kjærlighetsforhold til en annen, er utroskap truende og vondt for den bedratte partneren. Det kan føles som om alt dere har bygd opp av trygghet i parforholdet er ødelagt. Selvtilliten stuper, og mange vil erfare at hat til den utro partneren eller ”den andre” vokser fram i fortvilelsen. Det er vanlig å få mange typer vanskelige og intense følelser og tanker i en slik situasjon. Det du trodde var trygt føles utrygt. Hva har vært løgn? hva kan du stole på i framtiden? Mange vil kjenne på et tanke- og følelseskaos. Det er vanskelig å finne roen og tenke klart.

Følelse av utilstrekkelighet
Er jeg ikke god nok? er et vanlig spørsmål å stille seg når partneren har hatt et forhold til en annen. Partnerens utroskap skyldes mer eller mindre gjennomtenkte handlinger for å få dekket et behov hos denne. Det skyldes ikke din utilstrekkelighet. Om samspillet i parforholdet ikke fungerer godt, bidrar begge parter til det. Her har du et medansvar. Men likevel er det den utro som alene må ta ansvar for sin utroskap.

La følelsene få et uttrykk
Det er rimelig å føle sinne og sorg når en er sveket. Det viktig at partneren din får vite hvordan du føler det. Slik blir det mulig for partneren å forstå deg når dere snakker sammen. Den som har vært utro vil trolig også ha vanskelige følelser. Kanskje anger, sinne og sorg rettet mot seg selv og de følgene utroskapen fikk. Kanskje har partneren til og med kjent på noe av det samme som du føler, knyttet til opplevelse av følelsesmessig avvisning av deg over tid. Gjennom å snakke om dette kan dere forstå hverandre bedre.

Om dere tenker at forholdet har livets rett, vil utroskap ofte føre til en angst for å bli forlatt av partneren, eller å bli sveket på ny. Det kan ofte føre til et behov om forsikringer fra partneren om at du er elsket og at utroskapen ikke vil skje på nytt. Forklarer du at dette behovet handler om din angst og et ønske om å gjenetablere et trygt forhold, blir det klarere at kontrollbehovet ikke handler om hevn. Gjengjeldelse gjennom å frata partneren sin frihet og integritet, gjør det bare vondt verre for dere begge.

De sterke følelsene er der, og de er lettere å takle når de blir snakket om. Om de ikke blir uttrykt, kan de gi både psykiske og kroppslige plager.

Ikke snakk med alle
Behovet for å gi uttrykk for den vanskelige situasjonen kan gjøre at noen forteller om utroskapen til mange. Råd fra venner når dine følelser er i kaos, kan føre til at du ikke gjør det som egentlig føles riktig for deg. Verken på kort eller lang sikt.

Om dere i parforholdet vil fortsette sammen etter den krisen dere har vært igjennom, kan det bli ugreit om mange har fått en hatefull fortelling om din partners utroskap. Er dere foreldre, er det ekstra viktig å tenke på hva som ikke skal fortelles som kan nå barnas ører.

Snakk aldri med dine barn om utroskapen. Det vil bare uroe eller såre dem. Dette noe de voksne må ordne opp i.

Når du er rammet av partnerens utroskap, kan samtaler med voksne fortrolige der du får satt ord på tanker og følelser som raser i deg, være nødvendig for å finne en ro og en kurs videre. Velg en fortrolig du kan ha slike samtaler med, eller du kan få hjelp av profesjonelle, for eksempel på Familievernkontoret.

Ikke ta avgjørelser i all hast
Opplevelsen av at det haster med å ta avgjørelser, er en krisereaksjon. Det handler om at du blir veldig stresset og har mistet overblikket. Dermed kan avgjørelser bli tatt uten at du tenker deg så nøye om som du bør. Du ser ikke hele bildet og alle aspektene blir ikke tatt med i betraktning. Sterke følelser kan få oss til å gjøre noe som på kort sikt vil lette på følelsestrykket. På lengre sikt kan det vise seg å bli feil. Så legg inn ventetid før avgjørelser blir tatt.

Det er ikke gitt at det skal bli et brudd, ei eller at utroskapen aldri skal nevnes igjen. Du har tid til å tenke deg om, og gjennom samtaler vil flere sider av saken bli belyst. Når forståelsen endres vil gjerne følelsene også endres. Kanskje du vil endre sitt syn på det som skjedde etter hvert som sjokket avtar.

Brudd eller en ny mulighet?
I de fleste parforhold vil utroskap føre til en svekkelse av tilliten i forholdet. I noen tilfeller vil tilliten aldri kunne rettes opp. Krenkelsen og tillitsbruddet har vært for stor for den som ble bedratt. Det kan også hende at utroskapen må forståes i sammenheng med at forholdet ikke fungerer godt, og parforholdet ikke er sunt for noen av partene. Da kan utroskapen nærmest sees på som et symptom på at forholdet burde vært avsluttet.

Men mange parforhold overlever en utroskap. Det krever imidlertid tålmodig arbeid å gjenskape tillit. I startet vil tilliten være skjør, og den som har blitt sveket vil trenge gjentatte bekreftelser for å bli trygg i forholdet igjen. Den som har vært utro må tåle det.

I samlivet etter utroskap kan det være fare for at partene etablerer noen destruktive samlivsmønster, som for eksempel er tuftet på dårlig samvittighet og hevn. Angsten kan også føre til en voldsom utrygghet og mistenksomhet. Det kan være nyttig å søke hjelp i en slik prosess, for eksempel hos et familievernkontor.

En del vil oppdage at de til og med kan komme styrket ut som par om de arbeider godt med parforholdet etter en slik krise.

ANNE KARIN ARVOLA